Peeebody
Fri, 6 Feb 04, 11:42 PM
Her er mer
Vet dere, jeg tror jeg begynte å bli tissoman eller kanskje tissofil? Jeg begynte å teste hvlike klær jeg likte best å tisse i, om jeg likte å bli våt eller om jeg likte best å tisse på meg når jeg var sammen med andre og at de ikke merket det.Jeg var helt siker på at jeg var blitt sprø, i alle fall litt?
Jeg viste at hvis jeg bare slapp ut små skvetter så kunne jeg bli ganske bløt i rumpa i det tykke tweed-skjørtet mitt uten at noen oppdaget det. Det var fôret og hadde to sånne gå-folder foran og var egentlig ganske kjerringete og stygt, men altså veldig tissevenlig. Mamma syntes jo det var så voksent så hun likte at jeg brukte det. Jeg passet på ikke å slippe ut for mye av gangen slik at det ble dam eller at det rant nedover beina mine. Strømpebukser var litt dumme sånn, de virket som rør og gjorde at man ble bløt nedover hele på en måte som syntes. Så opdaget jeg at hvis jeg brukte svært mørke strømpebukser så gikk det bra, og da gjorde jeg det.
Jeg klarte en hel dag på skolen uten å måtte gå på toalettet en eneste gang, men da var jeg kliss bløt i rumpa og hvis noen hadde rørt ved skjørtet mitt er jeg sikker på at de ville ha kjent at det var fuktig. Jeg måtte imidlertid sende det til rens, det begynte jo å lukte av det og mamma kunne jo finne på å snuse i mine saker.
Så var det jo foldeskjørtet mitt, det jeg tisset på meg i første omgang. Det hadde den fordelen at jeg ikke behøvde å få det vått i det hele tatt hvis jeg ikke satt på det. Det var dessuten lett å vaske.
Med så mye tissing gikk det jo faktisk galt på ordentlig av og til, altså sån at jeg faktisk tisset på meg uten egentlig å ville det. Jeg ble liksom litt slapp. Ikke sån at jeg ikke klarte å holde meg, men jeg var liksom ikke så opptatt av å holde meg alltid at det rett og slett liksom glapp innimellom.
Vet dere, jeg tisset med skikkelig ut på en konsert, ja sån så noen i alle fall, så det.
Det var en veldig fin konsert inne i Oslo med et popband. Mamma var ikke så veldig begeistret for dem, men det hjalp jo ikke. Jeg ville gå.
Jeg hadde fått nytt seleskjørt av dongeri, de var veldig moderne akurat da. Alle skulle ha det akurat som de der ribbestrikkede genserne. Jeg hadde genseren inni og følte meg veldig fin. jeg hadde ikke tenkt å tisse på meg i det hele tatt, det abre ble sån. Selvsgat avr det fordi jeg ikke passet på. Jeg var jo blitt slapp med å passe på, og etter en stund ute i konserten kjente jeg at jeg måtte veldig. Så veldig at jeg faktisk begynte å forstå at det kunne gå galt. Jeg frøs på ryggen og bena dirret og så kjente jeg at det begynte å sildre. Først bare litt, noe som lettet litt et liteøyeblikk, men det hjalp bare litt, og så kom det. Alt sammen. I en stri strøm. Konserten var i et sirkustelt så vi satt på sånne benker som gikk oppover og bakover og uten at det var noe under dem, bare et slags stillas, så det dryppet bare ned på bakken langt under meg. Jeg tror ikke noen merket at jeg tisset på meg akkurat da, det var i alle fall ingen som hørte det sildret! Jeg satt jo på skjørtet mitt så det ble ordentlig vått bak, både det og trusa. Akkurat da hadde jeg ikke noe underskjørt, jeg behøvde liksom ikke det med dongerikskjørtet syntes jeg. Ettersom jeg nå hadde tisset meg ut uansett og ikke kunne bli våtere var det jo ingen grunn til å lage noe oppstyr. I pausen ble jeg sittende, jeg drakk til og med coca, og den ville jo ut igjen etter en stund. Våt var jeg og det begynte å bli litt kaldt og ekkelt så jeg tisset en gang til, jeg, så det ble litt varme der bak igjen! også det forsvant ned i mørket under meg.
Kristin, som satt ved siden av meg, dultet meg i siden og hvisket at hun holdt på å tisse på seg. Jeg hvisket tilbake at jeg hadde gjort det to ganger allerede! Kristin så storøyd på meg. Hvordan turde du! Vel, jeg hadde faktisk ikke noe valg. Jammen nå ville jo noen se i alle fall når jeg skulle gå ut. Jeg trakk på skuldrene; gjort er gjort.
Hun hvisket at hun også snart kom til å gjøre det, tisse på seg altså, og om jeg trodde noen kom til å merke det? Hun hadde sånt vanlig svart rett skjørt med splitt bak med fôr inni, så jeg sa jeg trodde at det ikke kom til å synes noe. Hun så ut sån litt fjern, hun pleide det når hun tisset på seg, jeg lurte på hvordan jeg så ut når jeg gjorde det, og så kunne jeg se at det dryppet litt på de plankene vi gikk på, men bare litt mellom beina hennes. Sikkert ingen som la merke til det.
Jeg kunne ikke si det samme om min selekjole. Den var våt som ei skurefille bak, det kom til å synes noe helt forferdelig. Altså dere, jeg liker å tisse på meg, men jeg liker ikke å drite meg ut (ops, unnskyld..!), så nå var gode råd dyre. Det var deilig å sitte der med rumpa i bløt og kjenne stoffet klebe til lårene, men jeg hadde et stykke hjem.
Så kom jeg på det. Jeg har jo fortalt dere om genseren min, den ribbestrikkede dere vet, den som jeg kanskje kunne bruke som kjole hvis jeg var litt vågal. Mye vågal var vel heller ordet kanskje? Jeg hvisket til Kristin, samtiig som jeg kjente bak på skjørtet hennes ("du er kliss klass") at jeg skulle ta av meg selskjolen og bruke genseren som kjole hvis jeg fikk til. Jeg hadde jo passet på ikke å sitte på den så det ble rumpe i den, dradd den opp bak så den burde ikke være våt.
Da de slukket lyset for neste nummer hadde jeg tatt på meg jaken min. Alle var konsentrert om det som skjedde på scenen så det var lett å åpne selene og dra overdelen av kjolen ned.
Kristin hjalp meg med knappene i siden så den ble løs. Nå kunne jeg smyge den ned over rumpa og dra genseren etter. Jeg måtte ta en pause da lyset ble tent igjen, men snart slukket de på nytt for neste nummer. Nå ble det nok rumpe i genseren, men den gikk jo bort når jeg vasket den, i alle fall pleide det å gå bra.
Når jeg satt så var nedkanten av genseren akkurat under trusa. Jeg håpet at trusa ikke var alt for mye kliss-klass, for da ville genseren ikke bare bli fuktig! Så, i neste mørke periode klarte jeg å lirke kjolen ned og av. Jeg tror bare Kristin la merke til at jeg nå plutselig hadde fått minikjole. Og så den minikjolen da!
Vet dere, jeg var skikkelig nervøs da vi reiste oss for å gå. Jeg trakk ordentlig ned i genseren. Da rakk den til midt på låret, nåja, litt over midten på låret, men den gikk hvertfall ned over baken min. Jeg kunne kjenne nedkanten med fingrene hvis jeg bøyde meg litt, men jeg må innrømme at jeg i grunnen kunne tenkt meg å bøyd meg mere!
Kristin hvisket at jeg så skikkelig fin ut, men jeg hadde aldri gått med så kort skjørt ute noen gang før, aldri altså.
Selekjolen rullet jeg sammen og la i veska mi slik at det våte ikke skulle ødelegge noe.
Allikevl var nok genseren, unnskyld kjolen litt i korteste laget for meg, og fuktig var den også bak. Uffa meg!
Heldigvis skulle vi rett hjem etterpå, vi måtte skynde oss for å rekke toget.
Jeg følte at alle glodde på meg da vi stod på perrongen, men Kristin sa det sikkert var fordi de syntes jeg så flott ut. Jeg håpet inderlig det. Dessuten så alle på meg og ikke på henne så hun slapp å tenke på om noen la merke til hennes våte skjørt. Heldigvis var det god plass på toget så vi fikk sitte for oss selv.
Like selvsgat måtte jeg tisse igjen! Filler´n også, i alt det der med kort kjole og greier hadde jeg ikke lagt merke til at det. Nå måtte jeg ta meg sammen. Jeg kan jo ikke gå og tisse meg ut hele tiden heller.
Jeg prøvde å holde meg, men innså at det ikke ville gå. Vel, bare en ting å gjøre. Jeg gikk ut på de der metallemmene mellom vognene som man kunne gå over på og tisset. Ja, nettopp, tisset. Med så kort kjole behøvde jeg ikke være redd for at den skulle bli våt, jeg visste at det ville gå bra, mne underbuksa ble jo kliss klass og hvis jeg satte meg nå ble det helt sikkert våt flekk både på genseren eller kjolen eller hva dere vil kalle det, og på setet. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo stå resten av veien, men det ville se rart ut. Skulle jeg ta dem av meg sån som jeg gjorde på den skoleturen dere vet?
Men kjolen min, genseren min var så kort, så forferdelig kort, og skulle jeg ta va meg trusene måtte jeg først ta av meg strømpebuksene også! Så kunne jeg ta av meg trusene og så kunne jeg ta på meg strømpebuksene igjen. Det kunne jeg jo ikke gjøre, nei jeg fikk stå.
Jeg ble stående i den lille gangen i enden av vogna Jeg kunne se inn i et lite kott som sjåføren kunne sitte i.
Kristin kom ut til meg:
Hvorfor står du her?
Jeg forklarte.
Å.
Hun holdt seg fast i håndtaket til døren inn til kottet. Plutselig gikk den opp. Noen hadde glemt å låse!
Kristin så på meg. Gjør det der inne.
Kunne jeg det, vel jeg kunne i alle fall ikke nøle. Jeg smatt inn, fikk av meg strømpebuksa og trusa og forsøkte å få på meg strømpebuksa igjen uten å rive den opp. Utenfor så jeg at Kristin ble forskrekket. Konduktøren kom! Jeg krøp sammen på gulvet, jeg hadde bare så vidt fått føttene inn i igjen! Ååååh, Guud, jeg kjente det kalde gulvet mot den nakne rumpa. Hvis konduktøren åpnet døra ville han se....
Heldigvis gjorde han ikke det, han sa noen til Kristin og fortsatte. Jeg har vært så lettet noen gang!
Jeg klarte nesten å få på meg den j.... strømpetingen, men så, åååÅÅÅH, jeg kunne bli så sint altså!
Kristin glodde på meg.
Er du naken under?!? Jeg nikket, jeg følte meg så dum Jeg dro i kjolen min, men den var så kort, det var jo egentlig en genser!
Guud altså. Vel, vi kom fram, jeg hadde stått hele veien. Jeg kunne jo ikke sitte med det korte skjørtet, som altså var en lang genser uten noe under!
Da vi gikk hjemover var det ganske kaldt på rumpa mi. Jeg er sikker på at alle kun se jeg var naken under genseren. For hvert skritt jeg tok kjnete jeg hvordan nedkanten krøp oppover låret mitt, men Kristin sa det bare var noe jeg innbilte meg. Jeg var helt gåen, vet dere, da jeg endelig var hjemme.
Jeg klarte å komme meg opp uten at foreldrene mine så meg, først da jeg var oppe kom mamma inn. Hun spurte om jeg hadde gått sån, mne da kunne jeg jo bare si "ikke vær dum, mamma", jeg kan da ikke bruke genseren som kjole?
Jeg likerikke å lyve for mamma, men av og til så må jeg! Det var i alle fall deilig å få på seg nattkjolen, den gik helt til tærne.
Vet dere, jeg tror jeg begynte å bli tissoman eller kanskje tissofil? Jeg begynte å teste hvlike klær jeg likte best å tisse i, om jeg likte å bli våt eller om jeg likte best å tisse på meg når jeg var sammen med andre og at de ikke merket det.Jeg var helt siker på at jeg var blitt sprø, i alle fall litt?
Jeg viste at hvis jeg bare slapp ut små skvetter så kunne jeg bli ganske bløt i rumpa i det tykke tweed-skjørtet mitt uten at noen oppdaget det. Det var fôret og hadde to sånne gå-folder foran og var egentlig ganske kjerringete og stygt, men altså veldig tissevenlig. Mamma syntes jo det var så voksent så hun likte at jeg brukte det. Jeg passet på ikke å slippe ut for mye av gangen slik at det ble dam eller at det rant nedover beina mine. Strømpebukser var litt dumme sånn, de virket som rør og gjorde at man ble bløt nedover hele på en måte som syntes. Så opdaget jeg at hvis jeg brukte svært mørke strømpebukser så gikk det bra, og da gjorde jeg det.
Jeg klarte en hel dag på skolen uten å måtte gå på toalettet en eneste gang, men da var jeg kliss bløt i rumpa og hvis noen hadde rørt ved skjørtet mitt er jeg sikker på at de ville ha kjent at det var fuktig. Jeg måtte imidlertid sende det til rens, det begynte jo å lukte av det og mamma kunne jo finne på å snuse i mine saker.
Så var det jo foldeskjørtet mitt, det jeg tisset på meg i første omgang. Det hadde den fordelen at jeg ikke behøvde å få det vått i det hele tatt hvis jeg ikke satt på det. Det var dessuten lett å vaske.
Med så mye tissing gikk det jo faktisk galt på ordentlig av og til, altså sån at jeg faktisk tisset på meg uten egentlig å ville det. Jeg ble liksom litt slapp. Ikke sån at jeg ikke klarte å holde meg, men jeg var liksom ikke så opptatt av å holde meg alltid at det rett og slett liksom glapp innimellom.
Vet dere, jeg tisset med skikkelig ut på en konsert, ja sån så noen i alle fall, så det.
Det var en veldig fin konsert inne i Oslo med et popband. Mamma var ikke så veldig begeistret for dem, men det hjalp jo ikke. Jeg ville gå.
Jeg hadde fått nytt seleskjørt av dongeri, de var veldig moderne akurat da. Alle skulle ha det akurat som de der ribbestrikkede genserne. Jeg hadde genseren inni og følte meg veldig fin. jeg hadde ikke tenkt å tisse på meg i det hele tatt, det abre ble sån. Selvsgat avr det fordi jeg ikke passet på. Jeg var jo blitt slapp med å passe på, og etter en stund ute i konserten kjente jeg at jeg måtte veldig. Så veldig at jeg faktisk begynte å forstå at det kunne gå galt. Jeg frøs på ryggen og bena dirret og så kjente jeg at det begynte å sildre. Først bare litt, noe som lettet litt et liteøyeblikk, men det hjalp bare litt, og så kom det. Alt sammen. I en stri strøm. Konserten var i et sirkustelt så vi satt på sånne benker som gikk oppover og bakover og uten at det var noe under dem, bare et slags stillas, så det dryppet bare ned på bakken langt under meg. Jeg tror ikke noen merket at jeg tisset på meg akkurat da, det var i alle fall ingen som hørte det sildret! Jeg satt jo på skjørtet mitt så det ble ordentlig vått bak, både det og trusa. Akkurat da hadde jeg ikke noe underskjørt, jeg behøvde liksom ikke det med dongerikskjørtet syntes jeg. Ettersom jeg nå hadde tisset meg ut uansett og ikke kunne bli våtere var det jo ingen grunn til å lage noe oppstyr. I pausen ble jeg sittende, jeg drakk til og med coca, og den ville jo ut igjen etter en stund. Våt var jeg og det begynte å bli litt kaldt og ekkelt så jeg tisset en gang til, jeg, så det ble litt varme der bak igjen! også det forsvant ned i mørket under meg.
Kristin, som satt ved siden av meg, dultet meg i siden og hvisket at hun holdt på å tisse på seg. Jeg hvisket tilbake at jeg hadde gjort det to ganger allerede! Kristin så storøyd på meg. Hvordan turde du! Vel, jeg hadde faktisk ikke noe valg. Jammen nå ville jo noen se i alle fall når jeg skulle gå ut. Jeg trakk på skuldrene; gjort er gjort.
Hun hvisket at hun også snart kom til å gjøre det, tisse på seg altså, og om jeg trodde noen kom til å merke det? Hun hadde sånt vanlig svart rett skjørt med splitt bak med fôr inni, så jeg sa jeg trodde at det ikke kom til å synes noe. Hun så ut sån litt fjern, hun pleide det når hun tisset på seg, jeg lurte på hvordan jeg så ut når jeg gjorde det, og så kunne jeg se at det dryppet litt på de plankene vi gikk på, men bare litt mellom beina hennes. Sikkert ingen som la merke til det.
Jeg kunne ikke si det samme om min selekjole. Den var våt som ei skurefille bak, det kom til å synes noe helt forferdelig. Altså dere, jeg liker å tisse på meg, men jeg liker ikke å drite meg ut (ops, unnskyld..!), så nå var gode råd dyre. Det var deilig å sitte der med rumpa i bløt og kjenne stoffet klebe til lårene, men jeg hadde et stykke hjem.
Så kom jeg på det. Jeg har jo fortalt dere om genseren min, den ribbestrikkede dere vet, den som jeg kanskje kunne bruke som kjole hvis jeg var litt vågal. Mye vågal var vel heller ordet kanskje? Jeg hvisket til Kristin, samtiig som jeg kjente bak på skjørtet hennes ("du er kliss klass") at jeg skulle ta av meg selskjolen og bruke genseren som kjole hvis jeg fikk til. Jeg hadde jo passet på ikke å sitte på den så det ble rumpe i den, dradd den opp bak så den burde ikke være våt.
Da de slukket lyset for neste nummer hadde jeg tatt på meg jaken min. Alle var konsentrert om det som skjedde på scenen så det var lett å åpne selene og dra overdelen av kjolen ned.
Kristin hjalp meg med knappene i siden så den ble løs. Nå kunne jeg smyge den ned over rumpa og dra genseren etter. Jeg måtte ta en pause da lyset ble tent igjen, men snart slukket de på nytt for neste nummer. Nå ble det nok rumpe i genseren, men den gikk jo bort når jeg vasket den, i alle fall pleide det å gå bra.
Når jeg satt så var nedkanten av genseren akkurat under trusa. Jeg håpet at trusa ikke var alt for mye kliss-klass, for da ville genseren ikke bare bli fuktig! Så, i neste mørke periode klarte jeg å lirke kjolen ned og av. Jeg tror bare Kristin la merke til at jeg nå plutselig hadde fått minikjole. Og så den minikjolen da!
Vet dere, jeg var skikkelig nervøs da vi reiste oss for å gå. Jeg trakk ordentlig ned i genseren. Da rakk den til midt på låret, nåja, litt over midten på låret, men den gikk hvertfall ned over baken min. Jeg kunne kjenne nedkanten med fingrene hvis jeg bøyde meg litt, men jeg må innrømme at jeg i grunnen kunne tenkt meg å bøyd meg mere!
Kristin hvisket at jeg så skikkelig fin ut, men jeg hadde aldri gått med så kort skjørt ute noen gang før, aldri altså.
Selekjolen rullet jeg sammen og la i veska mi slik at det våte ikke skulle ødelegge noe.
Allikevl var nok genseren, unnskyld kjolen litt i korteste laget for meg, og fuktig var den også bak. Uffa meg!
Heldigvis skulle vi rett hjem etterpå, vi måtte skynde oss for å rekke toget.
Jeg følte at alle glodde på meg da vi stod på perrongen, men Kristin sa det sikkert var fordi de syntes jeg så flott ut. Jeg håpet inderlig det. Dessuten så alle på meg og ikke på henne så hun slapp å tenke på om noen la merke til hennes våte skjørt. Heldigvis var det god plass på toget så vi fikk sitte for oss selv.
Like selvsgat måtte jeg tisse igjen! Filler´n også, i alt det der med kort kjole og greier hadde jeg ikke lagt merke til at det. Nå måtte jeg ta meg sammen. Jeg kan jo ikke gå og tisse meg ut hele tiden heller.
Jeg prøvde å holde meg, men innså at det ikke ville gå. Vel, bare en ting å gjøre. Jeg gikk ut på de der metallemmene mellom vognene som man kunne gå over på og tisset. Ja, nettopp, tisset. Med så kort kjole behøvde jeg ikke være redd for at den skulle bli våt, jeg visste at det ville gå bra, mne underbuksa ble jo kliss klass og hvis jeg satte meg nå ble det helt sikkert våt flekk både på genseren eller kjolen eller hva dere vil kalle det, og på setet. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo stå resten av veien, men det ville se rart ut. Skulle jeg ta dem av meg sån som jeg gjorde på den skoleturen dere vet?
Men kjolen min, genseren min var så kort, så forferdelig kort, og skulle jeg ta va meg trusene måtte jeg først ta av meg strømpebuksene også! Så kunne jeg ta av meg trusene og så kunne jeg ta på meg strømpebuksene igjen. Det kunne jeg jo ikke gjøre, nei jeg fikk stå.
Jeg ble stående i den lille gangen i enden av vogna Jeg kunne se inn i et lite kott som sjåføren kunne sitte i.
Kristin kom ut til meg:
Hvorfor står du her?
Jeg forklarte.
Å.
Hun holdt seg fast i håndtaket til døren inn til kottet. Plutselig gikk den opp. Noen hadde glemt å låse!
Kristin så på meg. Gjør det der inne.
Kunne jeg det, vel jeg kunne i alle fall ikke nøle. Jeg smatt inn, fikk av meg strømpebuksa og trusa og forsøkte å få på meg strømpebuksa igjen uten å rive den opp. Utenfor så jeg at Kristin ble forskrekket. Konduktøren kom! Jeg krøp sammen på gulvet, jeg hadde bare så vidt fått føttene inn i igjen! Ååååh, Guud, jeg kjente det kalde gulvet mot den nakne rumpa. Hvis konduktøren åpnet døra ville han se....
Heldigvis gjorde han ikke det, han sa noen til Kristin og fortsatte. Jeg har vært så lettet noen gang!
Jeg klarte nesten å få på meg den j.... strømpetingen, men så, åååÅÅÅH, jeg kunne bli så sint altså!
Kristin glodde på meg.
Er du naken under?!? Jeg nikket, jeg følte meg så dum Jeg dro i kjolen min, men den var så kort, det var jo egentlig en genser!
Guud altså. Vel, vi kom fram, jeg hadde stått hele veien. Jeg kunne jo ikke sitte med det korte skjørtet, som altså var en lang genser uten noe under!
Da vi gikk hjemover var det ganske kaldt på rumpa mi. Jeg er sikker på at alle kun se jeg var naken under genseren. For hvert skritt jeg tok kjnete jeg hvordan nedkanten krøp oppover låret mitt, men Kristin sa det bare var noe jeg innbilte meg. Jeg var helt gåen, vet dere, da jeg endelig var hjemme.
Jeg klarte å komme meg opp uten at foreldrene mine så meg, først da jeg var oppe kom mamma inn. Hun spurte om jeg hadde gått sån, mne da kunne jeg jo bare si "ikke vær dum, mamma", jeg kan da ikke bruke genseren som kjole?
Jeg likerikke å lyve for mamma, men av og til så må jeg! Det var i alle fall deilig å få på seg nattkjolen, den gik helt til tærne.