Peeebody
Thu, 11 Mar 04, 9:35 PM
Vet dere, plutselig en dag traff jeg denne Martin igjen. Helt uventet! Faktisk i bakre kupé.
Jeg hadde ikke hørt noe fra ham siden den gangen dere vet, jeg hadde ikke akkurat glemt ham, men han var liksom ikke med i tankene sån til daglig. jeg kjente ham jo ikke.
Det var en skikkelig sur oktoberkveld, det regnet bortover, og jeg var på en av de siste trikkene ut av byen. Jeg var på tilhengeren i et tog med to sånne "gåvogner", og la ikke merke til at han gikk ombord før jeg oppdaget ham inne i den bakre kupeen. Jeg hadde nemlig sprunget fram til dem som var på den første vogna for å veksle til meg flere mynter, det var liksom bares tore penger, og etter det så hev jeg meg inn, dro klar og fortsatte å selge billetter.
Det var innmari fullt, sikkert fordi kinoene var ferdig, og det var ganske trangt. Jeg ålte meg rundt, solgte billetter, klippet i kort og stod i. Da jeg skulle begynne i bakre kupé oppdaget jeg ham midt inne i kupeen i selskap med en mørkhåret dame. Han oppdagte meg ikke før jeg faktisk stod og solgte billetter til ham. Det var jo ikke så rart, egentlig, jeg var jo i sort uniform, tekkelig med skjørt som skjulte knærne, lue på hodet og håret satt opp og greier. Jeg hadde jo aldri fortalt hva jeg egentlig drev med, vi hadde iksom ikke åpnet oss for hverandre sån. Jeg tror begge helst ville være anonyme utover det rent tissemessige.
Han så ut som om jeg hadde sparket til ham eller noe, han ble rød som en tomat, mistet vekslepengene i fanget på damen sin, surret med lommeboka.
Jeg sa bare "hei Martin", og jobbet meg videre bakover.
På neste stoppested var jeg helt bakerst. Jeg snudde meg, prøvde å få oversikt over dørene der framme. Han satt og så rett fram mens damen hadde snudd seg og SÅ på meg. Nettopp S Å, sån skikkelig inkvisitorisk med skarpe øyne. Jeg klarte faktisk å se helt vanlig ut, hvordan det nå var, men det var nok fordi jeg måtte konsentrere meg om dem i dørene. Der. Alle ute. Jeg dro i signalsnoren så den røde lampen slukket og snudde meg mot dem i bakenden på vogna samtidig som jeg holdt meg fast. Trikken skjøt fart, de her vognene gikk svært fort, men jeg var jo etterhvert vant til å holde balansen, visste hvor jeg skulle plassere rumpa i svingene for ikke å falle. Først skarp høyre, så venstre. Rumpa på motstatt seterad. Jeg kom meg ut på plattformen igjen. De to neste stoppestedene pleide å være rolige, og jeg håpet å ha alle unna innen det 3. hvor mange kom på igjen.
Først i den neste skarpe svingen fikk jeg tid til å se på Martin igjen. Han snakket med damen, ristet på hodet, gestikulerte. Hun så missfornøyd ut, litt snurt. Var det MEG hun var snurt over? Så søtt, tenk jeg lagde sjalusidrama!
På det neste stoppestedet gikk mange av, men mange nye kom på også. Damen passerte meg på vei ut mens Martin satt igjen alene. Duhverden. Vet dere, jeg fikk nesten lyst til å tisse på meg der jeg stod!
Ny jobbeøkt, men nå ville det være over bare jeg kom meg igjennom. Jeg passerte Martin en gang til, nå satt han sammen med en gubbe det luktet pipetobakk av som skulle ha kort. Han så ut av vinduet.
Jeg jobbet meg bakerst igjen. Da jeg snudde meg ved neste stopp var han borte!
Nei, han stod ute på plattformen. Jeg gikk ut etter de som skulle av, ingen i dørene? Trekk i snoren. Trikken skjøt fart igjen. Han så molefonken ut!
Jeg lente meg mot noe vi kalte pjolterstangen og sa "hei, hvordan har du det? Ble hun sur?"
Ja, jo, nei ikke på grunn av meg, nei hun ble liksom bare lett sur.
Jeg spurte om jeg ikke skulle sagt "hei"?
Nei, joh, nei, hun var vel egentlig sur før det.
Javel, jaha, men det var jo trist hun ble sur.
Nåja, hun ringer nok når jeg kommer hjem. Hun pleier det.
Trikken bremset hardt. Han ramlet inni meg. Jeg tok tak i beltet hans med fingeren. Han så redd ut, men prøvde ikke å trekke seg unna. Dørene gikk opp, noen gikk av, men ingen kom på. Jeg brukte billettrøret til å slå på signalsnoren så vi kunne kjøre videre.
Jeg så ham inn i øynene og spurte om hun tisset på seg for ham. Han så seg rundt, men for det første snakket jeg lavt., rett til ham, for det andre så bråkte motorene og for det tredje så var de to andre ute på plattformen mer opptatt av å kysse enn å høre på oss. Fælt hvordan man liksom blir en kløpper i å vurdere tingene.
Nei, hun gjorde ikke det. Han smilte litt, så litt lur ut. Hun var nokså vanlig sån. Låste til og med døren til WC.
Hadde han spurt? Nei, men hun hadde faktisk tisset på seg ved et uhell en gang og det hadde vært k j e m p e k a t a s t r o f e !
Var han veldig forelsket?
Han ble like rød som signallampen, og den var veldig rød, jo, he, he, nei, øh...
Dørene slo opp, kysseparret gikk av, et eldre ektepar også. En noe tilsjasket fyr strevde seg inn. Stinket sprit lang vei.
Han spurte om han kunne få være med selv om han var full. "Skikkelig dritings" som han sa.
Joda, men hold deg her ute.
Han mumlet noen takksigelser. Jeg ga klarsignal og fortsatte avhøret av Martin.
Jasså, men du da? Jo, ja, nei han var nok veldig forelsket, jo han var det.
Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg så ovenpå, så verdensvant liksom, jeg som knapt hadde kysset en gutt ! Jeg burde jo holde kjeft. Rart det der.
Enn jeg da? Igjen ble han sprutrød. Jeg lurte på hva dem inni bakre kupé tenkte. Jeg som stod og holdt ham i beltet og fikk ham til å rødme som en, ja hva man nå rødmer som...
Nytt stoppested. Flere av, noen få på. En diger maskin av en dame peste seg inn, så surt på fylikken og meg og snerpet "Tar dere med F U L L E folk også?"
Vet dere, taledjevelen slo ned i meg!! Jeg så på damen, pekte bort i kroken til gubben og sa "jada, bare till deg ved siden av han du"
Haken på Marin datt ned, han ble om mulig enda rødere, fyllikkens hake datt også ned, men det var for å gapskratte og til slutt datt damens hake ned, hun prøvde å si noe, kom på bedre tanker, klappet igjen, åpnet gapet på nytt, her klappet dørene igjen, og hun lukket gapet nok en gang, sendte meg et blikk som fikk vann til å fryse og peste seg inn i forreste halvdel av vogna.
Vet dere, det var like før jeg ropte etter henne og sa hun måtte holde seg ute på plattformen, men det turde jeg ikke!
Jeg måtte gå en runde og selge billetter, lot Martin holde fylikken med selskap. Damen sa ikke mer en hun måtte, men blikk kan jo si mer enn tusen ord. Jeg var kjempefornøyd.
Vi var kommet ut av byen, vognføreren gjorde alt han kunne for å få trikken til å fly så vi kom raskt til endestasjonen. Martin skulle egentlig ha gått av to før, men han liksom glemte det.
De andre gikk inn i det der hvilehuset, "hytta" som de sa, Martin og jeg stod ute i mørket.
Jeg sa jeg var lei for at hun ble sur, men Martin forsikret meg om at det ikke var fordi jeg hadde sagt hei.
Vet dere, dere vill ikke tro at jeg gjorde det jeg nå gjorde, ordentlige meg. Jeg trodde det ikke selv heller.
Jeg dro ham med bort i mørket, åpnet glidelåsen i skjørtet mitt, åpnet glidelåsen i buksene hans, tok ut Den, og puttet den inn i åpningen i skjørtet mitt og sa "kom igjen" eller noe slikt. Jeg ble varm på hoften og låret, det dryppet ned på bakken. Han holdt rundt meg, sån litt på siden. Det var kjempesprøtt, kjempedeilig og kjempefrekt!
Da han var ferdig, dro han Den til seg, puttet den inn i varmen igjen. Vi lukket glidelåsene. Jeg var kliss våt på den ene hoften, litt inn på rumpa og på låret og hadde enda en hel tur og innkjøring igjen.
Jeg sa at Martin godt kunne få bruke litt tid med meg igjen hvis han ville en dag.
Han virket veldig brydd og da han gikk av var jeg faktisk like lite kysset som før, bare våt i rumpa, men han hadde hele adressen min! Dumt jeg ikke hadde telefon, det vil si tante og onkel hadde jo, men det var liksom ikke akkurat der jeg ville ha samtaler fra Martin!
Joda, jeg klarte meg en hel tur til, inn til vognhallen og greier, og bussen hjem. Men da jeg hade gått av bussen hadde jeg ikke tisset på mange timer så jeg satte meg på benken der bussen satte meg av, slapp først en prøvende skvett ut i trusa, liksom for å fukte og varme opp, Så en til , litt mer denne gangen, jeg var ekspert i å slippe litt og litt, sån så hele trusa ble våt, nåja, våtere. Strømpebuksa og fôret var neste, og så slapp jeg flommen løs. Skjørtet virket som et rør, det fosset ut, faktisk.
Det var sinnsykt godt og dagen etter skulle jeg begynne å bruke vinteruniform uansett med helt nytt skjørt! Jeg kliss-klasset meg det siste stykket hjem. Nå MÅTTE jeg ta meg sammen, jeg kunne jo ikke drive å tisse ut uniformen min heller, eller hva?
To dager seinere var det brev til Karianne Pedersen med upersonlig maskinskrift, skikkelig adresse og frimerke.
Det var en tett maskinskrevet side og en pengeseddel, en STOR en.
Jeg gikk for å "shoppe" sammen med Ruth. Vi tisset på oss flere ganger, faktisk var vi i byen i fire timer uten å gå på toalettet en eneste gang. Da vi kom hjem var ikke tante og onkel kommet hjem ennå så jeg lånte telefonen og ringte til Kristin.
Mens jeg snakket med Kristin kom Ruth, hun hadde skiftet til kjole, og tok av meg på underkroppen og la det i vaskemaskinen. Så kom hun med vaskevann og vasket meg sån som Martin hadde gjort, og tok på meg det nye skjørtet og underskjørtet. Jeg så på meg selv i tante Q´s digre figurspeil mens Ruth ordnet og jeg skravlet. Du verden!
Vet dere, jeg Gledet meg til neste mandag! Nei, der kom tante opp hagegangen. Jeg skyndte meg ned til meg selv!
Jeg hadde ikke hørt noe fra ham siden den gangen dere vet, jeg hadde ikke akkurat glemt ham, men han var liksom ikke med i tankene sån til daglig. jeg kjente ham jo ikke.
Det var en skikkelig sur oktoberkveld, det regnet bortover, og jeg var på en av de siste trikkene ut av byen. Jeg var på tilhengeren i et tog med to sånne "gåvogner", og la ikke merke til at han gikk ombord før jeg oppdaget ham inne i den bakre kupeen. Jeg hadde nemlig sprunget fram til dem som var på den første vogna for å veksle til meg flere mynter, det var liksom bares tore penger, og etter det så hev jeg meg inn, dro klar og fortsatte å selge billetter.
Det var innmari fullt, sikkert fordi kinoene var ferdig, og det var ganske trangt. Jeg ålte meg rundt, solgte billetter, klippet i kort og stod i. Da jeg skulle begynne i bakre kupé oppdaget jeg ham midt inne i kupeen i selskap med en mørkhåret dame. Han oppdagte meg ikke før jeg faktisk stod og solgte billetter til ham. Det var jo ikke så rart, egentlig, jeg var jo i sort uniform, tekkelig med skjørt som skjulte knærne, lue på hodet og håret satt opp og greier. Jeg hadde jo aldri fortalt hva jeg egentlig drev med, vi hadde iksom ikke åpnet oss for hverandre sån. Jeg tror begge helst ville være anonyme utover det rent tissemessige.
Han så ut som om jeg hadde sparket til ham eller noe, han ble rød som en tomat, mistet vekslepengene i fanget på damen sin, surret med lommeboka.
Jeg sa bare "hei Martin", og jobbet meg videre bakover.
På neste stoppested var jeg helt bakerst. Jeg snudde meg, prøvde å få oversikt over dørene der framme. Han satt og så rett fram mens damen hadde snudd seg og SÅ på meg. Nettopp S Å, sån skikkelig inkvisitorisk med skarpe øyne. Jeg klarte faktisk å se helt vanlig ut, hvordan det nå var, men det var nok fordi jeg måtte konsentrere meg om dem i dørene. Der. Alle ute. Jeg dro i signalsnoren så den røde lampen slukket og snudde meg mot dem i bakenden på vogna samtidig som jeg holdt meg fast. Trikken skjøt fart, de her vognene gikk svært fort, men jeg var jo etterhvert vant til å holde balansen, visste hvor jeg skulle plassere rumpa i svingene for ikke å falle. Først skarp høyre, så venstre. Rumpa på motstatt seterad. Jeg kom meg ut på plattformen igjen. De to neste stoppestedene pleide å være rolige, og jeg håpet å ha alle unna innen det 3. hvor mange kom på igjen.
Først i den neste skarpe svingen fikk jeg tid til å se på Martin igjen. Han snakket med damen, ristet på hodet, gestikulerte. Hun så missfornøyd ut, litt snurt. Var det MEG hun var snurt over? Så søtt, tenk jeg lagde sjalusidrama!
På det neste stoppestedet gikk mange av, men mange nye kom på også. Damen passerte meg på vei ut mens Martin satt igjen alene. Duhverden. Vet dere, jeg fikk nesten lyst til å tisse på meg der jeg stod!
Ny jobbeøkt, men nå ville det være over bare jeg kom meg igjennom. Jeg passerte Martin en gang til, nå satt han sammen med en gubbe det luktet pipetobakk av som skulle ha kort. Han så ut av vinduet.
Jeg jobbet meg bakerst igjen. Da jeg snudde meg ved neste stopp var han borte!
Nei, han stod ute på plattformen. Jeg gikk ut etter de som skulle av, ingen i dørene? Trekk i snoren. Trikken skjøt fart igjen. Han så molefonken ut!
Jeg lente meg mot noe vi kalte pjolterstangen og sa "hei, hvordan har du det? Ble hun sur?"
Ja, jo, nei ikke på grunn av meg, nei hun ble liksom bare lett sur.
Jeg spurte om jeg ikke skulle sagt "hei"?
Nei, joh, nei, hun var vel egentlig sur før det.
Javel, jaha, men det var jo trist hun ble sur.
Nåja, hun ringer nok når jeg kommer hjem. Hun pleier det.
Trikken bremset hardt. Han ramlet inni meg. Jeg tok tak i beltet hans med fingeren. Han så redd ut, men prøvde ikke å trekke seg unna. Dørene gikk opp, noen gikk av, men ingen kom på. Jeg brukte billettrøret til å slå på signalsnoren så vi kunne kjøre videre.
Jeg så ham inn i øynene og spurte om hun tisset på seg for ham. Han så seg rundt, men for det første snakket jeg lavt., rett til ham, for det andre så bråkte motorene og for det tredje så var de to andre ute på plattformen mer opptatt av å kysse enn å høre på oss. Fælt hvordan man liksom blir en kløpper i å vurdere tingene.
Nei, hun gjorde ikke det. Han smilte litt, så litt lur ut. Hun var nokså vanlig sån. Låste til og med døren til WC.
Hadde han spurt? Nei, men hun hadde faktisk tisset på seg ved et uhell en gang og det hadde vært k j e m p e k a t a s t r o f e !
Var han veldig forelsket?
Han ble like rød som signallampen, og den var veldig rød, jo, he, he, nei, øh...
Dørene slo opp, kysseparret gikk av, et eldre ektepar også. En noe tilsjasket fyr strevde seg inn. Stinket sprit lang vei.
Han spurte om han kunne få være med selv om han var full. "Skikkelig dritings" som han sa.
Joda, men hold deg her ute.
Han mumlet noen takksigelser. Jeg ga klarsignal og fortsatte avhøret av Martin.
Jasså, men du da? Jo, ja, nei han var nok veldig forelsket, jo han var det.
Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg så ovenpå, så verdensvant liksom, jeg som knapt hadde kysset en gutt ! Jeg burde jo holde kjeft. Rart det der.
Enn jeg da? Igjen ble han sprutrød. Jeg lurte på hva dem inni bakre kupé tenkte. Jeg som stod og holdt ham i beltet og fikk ham til å rødme som en, ja hva man nå rødmer som...
Nytt stoppested. Flere av, noen få på. En diger maskin av en dame peste seg inn, så surt på fylikken og meg og snerpet "Tar dere med F U L L E folk også?"
Vet dere, taledjevelen slo ned i meg!! Jeg så på damen, pekte bort i kroken til gubben og sa "jada, bare till deg ved siden av han du"
Haken på Marin datt ned, han ble om mulig enda rødere, fyllikkens hake datt også ned, men det var for å gapskratte og til slutt datt damens hake ned, hun prøvde å si noe, kom på bedre tanker, klappet igjen, åpnet gapet på nytt, her klappet dørene igjen, og hun lukket gapet nok en gang, sendte meg et blikk som fikk vann til å fryse og peste seg inn i forreste halvdel av vogna.
Vet dere, det var like før jeg ropte etter henne og sa hun måtte holde seg ute på plattformen, men det turde jeg ikke!
Jeg måtte gå en runde og selge billetter, lot Martin holde fylikken med selskap. Damen sa ikke mer en hun måtte, men blikk kan jo si mer enn tusen ord. Jeg var kjempefornøyd.
Vi var kommet ut av byen, vognføreren gjorde alt han kunne for å få trikken til å fly så vi kom raskt til endestasjonen. Martin skulle egentlig ha gått av to før, men han liksom glemte det.
De andre gikk inn i det der hvilehuset, "hytta" som de sa, Martin og jeg stod ute i mørket.
Jeg sa jeg var lei for at hun ble sur, men Martin forsikret meg om at det ikke var fordi jeg hadde sagt hei.
Vet dere, dere vill ikke tro at jeg gjorde det jeg nå gjorde, ordentlige meg. Jeg trodde det ikke selv heller.
Jeg dro ham med bort i mørket, åpnet glidelåsen i skjørtet mitt, åpnet glidelåsen i buksene hans, tok ut Den, og puttet den inn i åpningen i skjørtet mitt og sa "kom igjen" eller noe slikt. Jeg ble varm på hoften og låret, det dryppet ned på bakken. Han holdt rundt meg, sån litt på siden. Det var kjempesprøtt, kjempedeilig og kjempefrekt!
Da han var ferdig, dro han Den til seg, puttet den inn i varmen igjen. Vi lukket glidelåsene. Jeg var kliss våt på den ene hoften, litt inn på rumpa og på låret og hadde enda en hel tur og innkjøring igjen.
Jeg sa at Martin godt kunne få bruke litt tid med meg igjen hvis han ville en dag.
Han virket veldig brydd og da han gikk av var jeg faktisk like lite kysset som før, bare våt i rumpa, men han hadde hele adressen min! Dumt jeg ikke hadde telefon, det vil si tante og onkel hadde jo, men det var liksom ikke akkurat der jeg ville ha samtaler fra Martin!
Joda, jeg klarte meg en hel tur til, inn til vognhallen og greier, og bussen hjem. Men da jeg hade gått av bussen hadde jeg ikke tisset på mange timer så jeg satte meg på benken der bussen satte meg av, slapp først en prøvende skvett ut i trusa, liksom for å fukte og varme opp, Så en til , litt mer denne gangen, jeg var ekspert i å slippe litt og litt, sån så hele trusa ble våt, nåja, våtere. Strømpebuksa og fôret var neste, og så slapp jeg flommen løs. Skjørtet virket som et rør, det fosset ut, faktisk.
Det var sinnsykt godt og dagen etter skulle jeg begynne å bruke vinteruniform uansett med helt nytt skjørt! Jeg kliss-klasset meg det siste stykket hjem. Nå MÅTTE jeg ta meg sammen, jeg kunne jo ikke drive å tisse ut uniformen min heller, eller hva?
To dager seinere var det brev til Karianne Pedersen med upersonlig maskinskrift, skikkelig adresse og frimerke.
Det var en tett maskinskrevet side og en pengeseddel, en STOR en.
Jeg gikk for å "shoppe" sammen med Ruth. Vi tisset på oss flere ganger, faktisk var vi i byen i fire timer uten å gå på toalettet en eneste gang. Da vi kom hjem var ikke tante og onkel kommet hjem ennå så jeg lånte telefonen og ringte til Kristin.
Mens jeg snakket med Kristin kom Ruth, hun hadde skiftet til kjole, og tok av meg på underkroppen og la det i vaskemaskinen. Så kom hun med vaskevann og vasket meg sån som Martin hadde gjort, og tok på meg det nye skjørtet og underskjørtet. Jeg så på meg selv i tante Q´s digre figurspeil mens Ruth ordnet og jeg skravlet. Du verden!
Vet dere, jeg Gledet meg til neste mandag! Nei, der kom tante opp hagegangen. Jeg skyndte meg ned til meg selv!