Peeebody
Thu, 1 Apr 04, 7:23 PM
Karianne kan jo ikke skuffe oss nå!
Uff, vet dere, jeg ble nesten redd meg selv etter disse oppleggene med Martin og Daniel og det der. Det var liksom så voldsomt, ja ikke sån med vekt på vold, men sån voldsomt. Sån litt uvirkelig, med sån litt hemmelige møter og sån, sån rart. Tisse på seg med vilje når de så på, gå i klær de likte at jeg hadde på meg, og det værste var at jeg likte det! Likte Det! Forstår dere det? Jeg gledet meg, nei det var ikke ordet, nei, hva skal jeg si? Begjærte det? Lengtet? Nei, jeg vet ikke.
Jeg satt på skolen og tenkte på hva jeg skulle ha på meg til fredagen hvis Daniel ringte eller om Martin kom til å kontakte meg igjen.
Nei, men jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg fikk min egen leilighet! Vi, dvs. Kristin og jeg fikk tak i en leilighet i sentrum. Kristin hadde fått jobb i Oslo og hun hadde funnet det ut, vi skulle liksom dele; "kollektiv" kalte hun det. Riktignok bare med oss to, men allikevel. Vi skulle prøve å få inn en tredje jente, og vet dere, tante Q hjalp oss! Hun foreslo at Ruth skulle bo der også, hun hadde også kommet inn på noe vidreutdanning i Oslo, hun kunne jo ha fortsatt å bo hjemme, men jeg tror tante gjerne ville hun liksom skulle få litt luft under vingene, ja og så fikk hun kortere vei. Tante Q betalte den siste tredjedeeln av husleien.
Vi lagde ordentlig kollektiv og sån med husregler og greier; ikke tisse i møblene, ikke tisse på teppet, tørke opp hvis man tisset på gulvet..., nei nå erter jeg dere bare. Vi tisset ikke på oss hele tiden..., men vi kjøpte vaskemaskin! For mine penger, jeg tjente jo nesten dobbelt så mye som Kristin som "bare" jobbet i butikk.
..og, jo, jeg klarte jo selvsagt å tisse på meg da jeg kjørte trikk.
Vet dere, jeg lærte jo å kjøre. Plutselig var jeg liksom gammel nok! Gammel!!!
Det var imidlertid ganske slitsomt å gå på skolen om dagen, gjøre hjemmearbeid og så lære å kjøre trikk om kvelden. Det var ikke mange minuttene fri, jeg hadde faktisk bare en lørdag hos Daniel, denne gangen i unifomen til en flyvåpendame, men det var nesten det samme som det med den marineuniformen.
Etter at jeg lærte å kjøre, begynte jeg å ta en tur fast to ganger i uka etter skolen når jeg var tidlig ferdig i tillegg til at jeg jobbet lørdag og søndag. Dere vet, man måtte jo ha med seg uniform når man skulle jobbe. Det var i og for seg greit, skjørt og skjorte med en vanlig jumper over og en vanlig jakke, men i tillegg måtte man jo dra på penegeveske og alt det der. Det var greit når jeg jobbet i helgene, da var det liksom det jeg skulle gjøre, men å dra det med på skolen var nokså kronglete. Jeg måtte dra med pengeveska over alt, jeg var jo ansvarlig for et par tusen kronere eller noe! Når jeg skulle kjøre behøvde jeg ikke det, og det passet derfor bra å ta en sån ekstratur på ettermiddagen; begynne i vognhallen, ned til byen, ut av byen, ned til byen og ut av byen og inn igjen, sån omtrent fire timer.
Jeg fikk litt ekstra penger, vaskemaskin og sånt, og fikk kjøre litt mere.
I alle fall, dette var en riktig sån sur og våt vinterdag, jeg angret på at jeg hadde tatt det på meg. Man vasset i sørpe og snø.
Jeg hadde på meg kappe, lue og det hele, og så litt sån, autoritær ut? Er det ikke det det heter?
Da vi kjørte ut hadde det begynt å snø, nei sne, og det var riktig utrivelig.
Jeg burde selvsagt ha tisset før jeg dro, men alt hadde gått så tregt så jeg var i seineste laget og forresten så var det liksom ikke noe behov, i alle fall ikke noe å bry seg om akkurat da.
Det gikk fint en stund for vi hadde fått en litt spesiell vogn som var litt annerledes å kjøre en de vanlige, man fikk ofte noe slikt når man skulle kjøre "ekstravogn", og jeg måtte konsentrere meg om å kjøre, både fordi det var vanskelig å kjøre og fordi vogna var uvant.
Konduktøren min, en ganske ung fyr, hadde nok å gjøre, men var stadig framme for å kikke på skjørtekanten min og lårene min, og vet dere, jeg må innrømme at det på ingen måte irriterte meg. Ja, jeg må innrømme at jeg faktisk lot være å trekke ned i skjørtkanten, enda jeg visste jeg burde, men det var liksom litt sån, ja frekt?
Syns dere jeg var løsaktig? Jeg måtte ta meg sammen.
Første turen ut fra sentrum gikk greit, men vi ble veldig sene, så sene at da vi snudde utyenfor byen så var det bare å dar innover igjen. Nå hadde presset begynt å gjøre seg merkbar, men jeg var ikke bekymret, jeg har jo såpass kontroll., tenkte jeg.
Så skjedde det at det ble trikkestans. Jeg husker ikke lenger hvorfor, bare at vi ble stående en laang stund. Etterhvert ble jeg ganske trengt, men jeg løste det i første omgang ved å slippe ut litt og litt i trusene. jeg hadde både truse og tykk strømpebukse under skjørtet så jeg regnet med at hvis jeg bare passet på å posjonere ut litt og litt så skulle det gå noenlunde bra. Skjørtet var dessuten fôret og det var av tykt sort ullstoff så det var lksom noen lag som skulle bløtes opp først, om dere forstår hva jeg mener.
På en måte var det litt deilig å sitte der og slippe ut små skvetter i klærne og litt frekt. Han konduktør-fyren satt og pratet med meg, vogna var jo tom, vi stod bak i en lang rekke vogner som hverken kom hit eller dit. Vi hadde endog strøm så vi frøs ikke.I alle fall, han glante på bena mine og jeg satt der og slapp ut små skvetter og flørtet alt jeg turte og orket, han var jo såå søt og uskyldig.
Så kom en kontrollør, det var en slags sjef, med snorer og stjerner på uniformen, og sa at vi skulle snu trikken vår i et slags snuspor og kjøre andre veien igjen, dette kom visst til å ta lang tid.
Det var litt krognlete for vi måtte rygge vogna. Det var i og fors eg greit, man bare tok med kjørehåndtakene i bakenden, satte dem på der også kunne jeg ganske greit kjøre bakover, men vi måtte få unna en masse biler og busser som strevde med å komme forbi. Kontrolløren ordnet og dirigerte og omsider kom vi oss løs og kunne kjøre andre veien.
Uner alt dette ble det mye ordning og fiksing så jeg glemte hele presset oog "ventileringen" for en studn. Resultatet var at da vi endelig kunne kjøre med nesa forover igjen og stapp full trikk, så var presset blitt nokså påtrengende, såpass at jeg tvilte på om det ville gå bra.
Dere vet, man begynner jo å tenke ut løsninger ettersom ryggen blir stiv, det verker i blæra og hårene på kroppen nærmest står rett opp. Ja, svetten melder seg jo også, men det vet dere vel hvis dere virkelig har vært tissetrengte. Imidlerid var det ingen brukbare ideer, jeg kunne jo ikke lure ut alt det som var inni meg i små porsjoner, det ble liksom produsert mer en det som kunne lures ut. Folk stod oppå ryggen min og jeg må innrømme at jeg etterhvert var svært ubekvem med situasjonen. Trengt, kunne man vel si!
Og det gikk så tregt. "Alle" skulle jo være med trikken min.
Jeg slapp en ganske svær skvett, det var bare såvidt jeg klarte å stoppe selve flommen, da jeg måtte bråbremse for en bil, og trusene ble helt kliss våte. Jeg kjente det rant så vidt langs låreene mine også! Uff, dette var fælt. Dere vet, jeg liker jo egentlig å tisse på meg, ja jeg liker det så mye at jeg faktisk gjerne gjør det. Dere vet også at jeg også liker å tisse meg ut ute blant folk, MEN ikke sån rett foran masse folk som ser at jeg tisser meg ut på denne måten.
Dette gikk ikke! Dette kom til å gå GALT! Jeg bel ukonsentrert, og måtte stoppe foran en pens som ikke gikk riktig.
Vet dere, skinene ellers poret dekler seg jo av og til, det kalte vi en pens, og den måtte man liksom legge rigtig for å komme den veien man ville. Sånne som vi brukte mye kunne vi fjærnstyre på en måte med motorene, men sånne som var lite brukt måtte ordnes med en liten jernstang man liksom bikket den over med. De som var "med", dvs. der to spor gikk sammen i samme kjøreretning var også sån, men dem behøvde vi ike tenke på hvis vi ike ville rygge.
I alle fall, denne gikk ikke over fordi jeg ikke gjorde riktig. Altså måtte jeg stoppe litt fort og gå ut og legge den om med denne stangen. Jeg skrevet ut av setet, tok med meg pensejernet som det het, og gikk ut i snøsørpa, og kjente urinen renne ut i buksa og nedover lårene!!
Ååh, altså! Æsj, men det var varmt og deilig i alle fall.
Pensen var tung og treg så jeg måtte ta i, og det resulterte i nok en bølge så strømpebuksa nok ble nokså vasstrukken som bestemor ville sagt.
Vel, jeg om meg inn igjen, hengte opp denen greia og skrevet inn bak kjøregreiene igjen, UTEN å slippe flere skvetter.
Jeg kjente på skjørtet da jeg satte meg da jeg skulle rette det ut så jeg ikke satt på en fold, det var så ekkelt, men det var tørt utenpå. Ennå i alle fall!
Så kjørte vi videre, de to store skvettene hadde hjulpet på det værste presset. Det gikk derfor bar et stykke vei, nesten så jeg trodde jeg skulle kalre meg helt fram, men akk, trafikken gikk plutselig tregtr igjen, en alng bilkø, og presset økte.
Ny bølge ble sluppet, jeg kjente strømpebuksa var kliss klass. Nå måtte da skjørtet være vått? Jeg lot som om jeg ville rette på det igjen og joda, det var fuktig der bak! Vel, vel. Da skadet det vel ikke med en skvett til, gjorded et vel? Det var jo egentlig ganske deilig, jeg måtte bare passe på at det ikke rant ned i støvlettene mine.
Jeg flyttet føttene opp på noen rørgreier slik at væten ikke skulle følge bena. Nå kunne jeg posjonere ut litt og litt slik at det trengte gjennom stoffet i strømpebuksa og rant ut i fôret i skjørtet. Herfra ville det kanskje følge skjørtet fram til kanten av setet og dryppe pent ned på gulvet. Dette var fullt av snø og slaps som folk hadde dratt inn og såpass vått at kanskje ingen ville merke det?
Jeg håpet det beste.
Teknikken gikk en stund, men så måtte jeg gi opp, slippe løs en stor skvett, en flere sekunders en som virkelig bløtet opp, men varmt og deilig!
Vet dere, jeg ble liksom så rar, noen ganger, der nede, når jeg gjorde sånt som dette og alle kunne se det. Jeg klarte liksom ikke å la være å nyte det eller å like det. Vet dere, jeg tenkte jeg kanskje var, ja pervers, om dere skjønner hva jeg mener.
Man kunne da ikke like å sitte å tisse skjørt vått med masse folk rundt, mens man prøvde å se ordetnlig ut, og også ha en veldig lyst til, ja..., jeg vet ikke hvordan jeg egentlig skal forklare det..?
Til slutt var jo mange små bekker blitt en stor Å, og jeg var endlig tom, eller i alle fall nede i et definitivt klart nivå hvor jeg kunne holde meg "normalt".
Jeg husker at jeg tenkte jeg måtte diskutered ette med Kristin og Ruth.
Endelig var vi framme. De siste veltet ut i snøtykka og vi kunne kjøre inn mot vognhallen igjen og gå hjem.
Så lett gikk det dog ikke.
Vognhallen lå ini noen sidegater så vi måtte inn gjennom en sån pens som alltid måtte legges om for hånd, det gikk helt greit, og vi kjørte rundt et par hjørner, men så var det stopp på nytt. En eller annen vogn hadde slått seg vrang så vi måtte vente til de fikk ryddet opp her også.
Jeg var bare miildt tissetrengt så jeg gikk ut for å se og strekke litt på beina, og slippe litt luft oppunder skjørtet.
Konduktøren min var derimot sterkt plaget. Han MÅTTE tisse, men det var så mye folk rundt og han var nok litt sjenert.
På spøk sa jeg han fikk tisse i buksa. Han svarte at det var lett å si for meg som gikk med skjørt og som skulle gå hjem.
Jeg spurte hvorfor det betydde noe om jeg gikk med skjørt?
Da rødmet han som en tomat og stammet fram en masse tull og æ og ø og det var jo, æ vel slik at det bare rant rett ned og æ...?
Jeg sa "sån", og skrevde litt ut med beinba og slapp en gylden stråle rett i bakken foran ham.
Vet dere, han så ut som, ja, jeg vet ikke hva, som om månene hadde trillet ned gata?
"Vet du", sa jeg, "vet du at jeg har tisset på meg siden sentrum og skjørtet er kliss vått. Kjenn her".
Jeg tok hånda hans og lot ham føle bak på rumpa mi.
Vet dere, det var godt han var ung og sterk, for hadde han vært eldre og med dårlig hjerte hadde han dødd. Garantert!
Jeg fikk en idé; "still deg inntil meg bak og lat som du vil klemme meg (lat som du liksom, jeg trodde ikke det var noe han heller ville!!), ta ned glidelåsen i skjørtet mitt og stikk DEN inn der og tiss på meg. Jeg er våt allerede og ingen vil mekre det i mørket"!
Vet dere, ah GJORDE det! Jeg hadde jo et svakt håp, men hadde ikke trodd det, ikke egentlig. Han tok forsiktig rundt meg med den ene hånda, som om jeg skullevære av glass, fomlet med glidelås og greier, og så tisset han. På rumpa mi. Under skjørtet mitt. Nå var det godt JEG var ung og sterk. her stod jeg med sterke hender rundt hoftene mine, varmt tiss rennende nedover rumpa mi, og ja jeg slapp jo det jeg hadde ombord jeg også, og NØT det! Å Guud så D E I L I G!!!!
Vel, det tok jo slutt. Han fiklet seg ut, mumlet noe tøys, og i det samme fikk vi kjøre videre og inn.
Vel, det var jo noe det, Karianne holder koken som du skjønner, Vanja! Eller hva?
Uff, vet dere, jeg ble nesten redd meg selv etter disse oppleggene med Martin og Daniel og det der. Det var liksom så voldsomt, ja ikke sån med vekt på vold, men sån voldsomt. Sån litt uvirkelig, med sån litt hemmelige møter og sån, sån rart. Tisse på seg med vilje når de så på, gå i klær de likte at jeg hadde på meg, og det værste var at jeg likte det! Likte Det! Forstår dere det? Jeg gledet meg, nei det var ikke ordet, nei, hva skal jeg si? Begjærte det? Lengtet? Nei, jeg vet ikke.
Jeg satt på skolen og tenkte på hva jeg skulle ha på meg til fredagen hvis Daniel ringte eller om Martin kom til å kontakte meg igjen.
Nei, men jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg fikk min egen leilighet! Vi, dvs. Kristin og jeg fikk tak i en leilighet i sentrum. Kristin hadde fått jobb i Oslo og hun hadde funnet det ut, vi skulle liksom dele; "kollektiv" kalte hun det. Riktignok bare med oss to, men allikevel. Vi skulle prøve å få inn en tredje jente, og vet dere, tante Q hjalp oss! Hun foreslo at Ruth skulle bo der også, hun hadde også kommet inn på noe vidreutdanning i Oslo, hun kunne jo ha fortsatt å bo hjemme, men jeg tror tante gjerne ville hun liksom skulle få litt luft under vingene, ja og så fikk hun kortere vei. Tante Q betalte den siste tredjedeeln av husleien.
Vi lagde ordentlig kollektiv og sån med husregler og greier; ikke tisse i møblene, ikke tisse på teppet, tørke opp hvis man tisset på gulvet..., nei nå erter jeg dere bare. Vi tisset ikke på oss hele tiden..., men vi kjøpte vaskemaskin! For mine penger, jeg tjente jo nesten dobbelt så mye som Kristin som "bare" jobbet i butikk.
..og, jo, jeg klarte jo selvsagt å tisse på meg da jeg kjørte trikk.
Vet dere, jeg lærte jo å kjøre. Plutselig var jeg liksom gammel nok! Gammel!!!
Det var imidlertid ganske slitsomt å gå på skolen om dagen, gjøre hjemmearbeid og så lære å kjøre trikk om kvelden. Det var ikke mange minuttene fri, jeg hadde faktisk bare en lørdag hos Daniel, denne gangen i unifomen til en flyvåpendame, men det var nesten det samme som det med den marineuniformen.
Etter at jeg lærte å kjøre, begynte jeg å ta en tur fast to ganger i uka etter skolen når jeg var tidlig ferdig i tillegg til at jeg jobbet lørdag og søndag. Dere vet, man måtte jo ha med seg uniform når man skulle jobbe. Det var i og for seg greit, skjørt og skjorte med en vanlig jumper over og en vanlig jakke, men i tillegg måtte man jo dra på penegeveske og alt det der. Det var greit når jeg jobbet i helgene, da var det liksom det jeg skulle gjøre, men å dra det med på skolen var nokså kronglete. Jeg måtte dra med pengeveska over alt, jeg var jo ansvarlig for et par tusen kronere eller noe! Når jeg skulle kjøre behøvde jeg ikke det, og det passet derfor bra å ta en sån ekstratur på ettermiddagen; begynne i vognhallen, ned til byen, ut av byen, ned til byen og ut av byen og inn igjen, sån omtrent fire timer.
Jeg fikk litt ekstra penger, vaskemaskin og sånt, og fikk kjøre litt mere.
I alle fall, dette var en riktig sån sur og våt vinterdag, jeg angret på at jeg hadde tatt det på meg. Man vasset i sørpe og snø.
Jeg hadde på meg kappe, lue og det hele, og så litt sån, autoritær ut? Er det ikke det det heter?
Da vi kjørte ut hadde det begynt å snø, nei sne, og det var riktig utrivelig.
Jeg burde selvsagt ha tisset før jeg dro, men alt hadde gått så tregt så jeg var i seineste laget og forresten så var det liksom ikke noe behov, i alle fall ikke noe å bry seg om akkurat da.
Det gikk fint en stund for vi hadde fått en litt spesiell vogn som var litt annerledes å kjøre en de vanlige, man fikk ofte noe slikt når man skulle kjøre "ekstravogn", og jeg måtte konsentrere meg om å kjøre, både fordi det var vanskelig å kjøre og fordi vogna var uvant.
Konduktøren min, en ganske ung fyr, hadde nok å gjøre, men var stadig framme for å kikke på skjørtekanten min og lårene min, og vet dere, jeg må innrømme at det på ingen måte irriterte meg. Ja, jeg må innrømme at jeg faktisk lot være å trekke ned i skjørtkanten, enda jeg visste jeg burde, men det var liksom litt sån, ja frekt?
Syns dere jeg var løsaktig? Jeg måtte ta meg sammen.
Første turen ut fra sentrum gikk greit, men vi ble veldig sene, så sene at da vi snudde utyenfor byen så var det bare å dar innover igjen. Nå hadde presset begynt å gjøre seg merkbar, men jeg var ikke bekymret, jeg har jo såpass kontroll., tenkte jeg.
Så skjedde det at det ble trikkestans. Jeg husker ikke lenger hvorfor, bare at vi ble stående en laang stund. Etterhvert ble jeg ganske trengt, men jeg løste det i første omgang ved å slippe ut litt og litt i trusene. jeg hadde både truse og tykk strømpebukse under skjørtet så jeg regnet med at hvis jeg bare passet på å posjonere ut litt og litt så skulle det gå noenlunde bra. Skjørtet var dessuten fôret og det var av tykt sort ullstoff så det var lksom noen lag som skulle bløtes opp først, om dere forstår hva jeg mener.
På en måte var det litt deilig å sitte der og slippe ut små skvetter i klærne og litt frekt. Han konduktør-fyren satt og pratet med meg, vogna var jo tom, vi stod bak i en lang rekke vogner som hverken kom hit eller dit. Vi hadde endog strøm så vi frøs ikke.I alle fall, han glante på bena mine og jeg satt der og slapp ut små skvetter og flørtet alt jeg turte og orket, han var jo såå søt og uskyldig.
Så kom en kontrollør, det var en slags sjef, med snorer og stjerner på uniformen, og sa at vi skulle snu trikken vår i et slags snuspor og kjøre andre veien igjen, dette kom visst til å ta lang tid.
Det var litt krognlete for vi måtte rygge vogna. Det var i og fors eg greit, man bare tok med kjørehåndtakene i bakenden, satte dem på der også kunne jeg ganske greit kjøre bakover, men vi måtte få unna en masse biler og busser som strevde med å komme forbi. Kontrolløren ordnet og dirigerte og omsider kom vi oss løs og kunne kjøre andre veien.
Uner alt dette ble det mye ordning og fiksing så jeg glemte hele presset oog "ventileringen" for en studn. Resultatet var at da vi endelig kunne kjøre med nesa forover igjen og stapp full trikk, så var presset blitt nokså påtrengende, såpass at jeg tvilte på om det ville gå bra.
Dere vet, man begynner jo å tenke ut løsninger ettersom ryggen blir stiv, det verker i blæra og hårene på kroppen nærmest står rett opp. Ja, svetten melder seg jo også, men det vet dere vel hvis dere virkelig har vært tissetrengte. Imidlerid var det ingen brukbare ideer, jeg kunne jo ikke lure ut alt det som var inni meg i små porsjoner, det ble liksom produsert mer en det som kunne lures ut. Folk stod oppå ryggen min og jeg må innrømme at jeg etterhvert var svært ubekvem med situasjonen. Trengt, kunne man vel si!
Og det gikk så tregt. "Alle" skulle jo være med trikken min.
Jeg slapp en ganske svær skvett, det var bare såvidt jeg klarte å stoppe selve flommen, da jeg måtte bråbremse for en bil, og trusene ble helt kliss våte. Jeg kjente det rant så vidt langs låreene mine også! Uff, dette var fælt. Dere vet, jeg liker jo egentlig å tisse på meg, ja jeg liker det så mye at jeg faktisk gjerne gjør det. Dere vet også at jeg også liker å tisse meg ut ute blant folk, MEN ikke sån rett foran masse folk som ser at jeg tisser meg ut på denne måten.
Dette gikk ikke! Dette kom til å gå GALT! Jeg bel ukonsentrert, og måtte stoppe foran en pens som ikke gikk riktig.
Vet dere, skinene ellers poret dekler seg jo av og til, det kalte vi en pens, og den måtte man liksom legge rigtig for å komme den veien man ville. Sånne som vi brukte mye kunne vi fjærnstyre på en måte med motorene, men sånne som var lite brukt måtte ordnes med en liten jernstang man liksom bikket den over med. De som var "med", dvs. der to spor gikk sammen i samme kjøreretning var også sån, men dem behøvde vi ike tenke på hvis vi ike ville rygge.
I alle fall, denne gikk ikke over fordi jeg ikke gjorde riktig. Altså måtte jeg stoppe litt fort og gå ut og legge den om med denne stangen. Jeg skrevet ut av setet, tok med meg pensejernet som det het, og gikk ut i snøsørpa, og kjente urinen renne ut i buksa og nedover lårene!!
Ååh, altså! Æsj, men det var varmt og deilig i alle fall.
Pensen var tung og treg så jeg måtte ta i, og det resulterte i nok en bølge så strømpebuksa nok ble nokså vasstrukken som bestemor ville sagt.
Vel, jeg om meg inn igjen, hengte opp denen greia og skrevet inn bak kjøregreiene igjen, UTEN å slippe flere skvetter.
Jeg kjente på skjørtet da jeg satte meg da jeg skulle rette det ut så jeg ikke satt på en fold, det var så ekkelt, men det var tørt utenpå. Ennå i alle fall!
Så kjørte vi videre, de to store skvettene hadde hjulpet på det værste presset. Det gikk derfor bar et stykke vei, nesten så jeg trodde jeg skulle kalre meg helt fram, men akk, trafikken gikk plutselig tregtr igjen, en alng bilkø, og presset økte.
Ny bølge ble sluppet, jeg kjente strømpebuksa var kliss klass. Nå måtte da skjørtet være vått? Jeg lot som om jeg ville rette på det igjen og joda, det var fuktig der bak! Vel, vel. Da skadet det vel ikke med en skvett til, gjorded et vel? Det var jo egentlig ganske deilig, jeg måtte bare passe på at det ikke rant ned i støvlettene mine.
Jeg flyttet føttene opp på noen rørgreier slik at væten ikke skulle følge bena. Nå kunne jeg posjonere ut litt og litt slik at det trengte gjennom stoffet i strømpebuksa og rant ut i fôret i skjørtet. Herfra ville det kanskje følge skjørtet fram til kanten av setet og dryppe pent ned på gulvet. Dette var fullt av snø og slaps som folk hadde dratt inn og såpass vått at kanskje ingen ville merke det?
Jeg håpet det beste.
Teknikken gikk en stund, men så måtte jeg gi opp, slippe løs en stor skvett, en flere sekunders en som virkelig bløtet opp, men varmt og deilig!
Vet dere, jeg ble liksom så rar, noen ganger, der nede, når jeg gjorde sånt som dette og alle kunne se det. Jeg klarte liksom ikke å la være å nyte det eller å like det. Vet dere, jeg tenkte jeg kanskje var, ja pervers, om dere skjønner hva jeg mener.
Man kunne da ikke like å sitte å tisse skjørt vått med masse folk rundt, mens man prøvde å se ordetnlig ut, og også ha en veldig lyst til, ja..., jeg vet ikke hvordan jeg egentlig skal forklare det..?
Til slutt var jo mange små bekker blitt en stor Å, og jeg var endlig tom, eller i alle fall nede i et definitivt klart nivå hvor jeg kunne holde meg "normalt".
Jeg husker at jeg tenkte jeg måtte diskutered ette med Kristin og Ruth.
Endelig var vi framme. De siste veltet ut i snøtykka og vi kunne kjøre inn mot vognhallen igjen og gå hjem.
Så lett gikk det dog ikke.
Vognhallen lå ini noen sidegater så vi måtte inn gjennom en sån pens som alltid måtte legges om for hånd, det gikk helt greit, og vi kjørte rundt et par hjørner, men så var det stopp på nytt. En eller annen vogn hadde slått seg vrang så vi måtte vente til de fikk ryddet opp her også.
Jeg var bare miildt tissetrengt så jeg gikk ut for å se og strekke litt på beina, og slippe litt luft oppunder skjørtet.
Konduktøren min var derimot sterkt plaget. Han MÅTTE tisse, men det var så mye folk rundt og han var nok litt sjenert.
På spøk sa jeg han fikk tisse i buksa. Han svarte at det var lett å si for meg som gikk med skjørt og som skulle gå hjem.
Jeg spurte hvorfor det betydde noe om jeg gikk med skjørt?
Da rødmet han som en tomat og stammet fram en masse tull og æ og ø og det var jo, æ vel slik at det bare rant rett ned og æ...?
Jeg sa "sån", og skrevde litt ut med beinba og slapp en gylden stråle rett i bakken foran ham.
Vet dere, han så ut som, ja, jeg vet ikke hva, som om månene hadde trillet ned gata?
"Vet du", sa jeg, "vet du at jeg har tisset på meg siden sentrum og skjørtet er kliss vått. Kjenn her".
Jeg tok hånda hans og lot ham føle bak på rumpa mi.
Vet dere, det var godt han var ung og sterk, for hadde han vært eldre og med dårlig hjerte hadde han dødd. Garantert!
Jeg fikk en idé; "still deg inntil meg bak og lat som du vil klemme meg (lat som du liksom, jeg trodde ikke det var noe han heller ville!!), ta ned glidelåsen i skjørtet mitt og stikk DEN inn der og tiss på meg. Jeg er våt allerede og ingen vil mekre det i mørket"!
Vet dere, ah GJORDE det! Jeg hadde jo et svakt håp, men hadde ikke trodd det, ikke egentlig. Han tok forsiktig rundt meg med den ene hånda, som om jeg skullevære av glass, fomlet med glidelås og greier, og så tisset han. På rumpa mi. Under skjørtet mitt. Nå var det godt JEG var ung og sterk. her stod jeg med sterke hender rundt hoftene mine, varmt tiss rennende nedover rumpa mi, og ja jeg slapp jo det jeg hadde ombord jeg også, og NØT det! Å Guud så D E I L I G!!!!
Vel, det tok jo slutt. Han fiklet seg ut, mumlet noe tøys, og i det samme fikk vi kjøre videre og inn.
Vel, det var jo noe det, Karianne holder koken som du skjønner, Vanja! Eller hva?